1001 Rom

19/11/2023

Ly for natten: På Seløy kan du ta deg et friminutt i en fordums skole. Sommerstid yrer det av liv i kafeen, som før var en gymsal. Og i klasserommene på .no får du nå ly for natten. og har skapt et herlig sted som det er godt å være i. Omgitt av et lavmælt kystlandskap, ytterst på kysten av Helgeland. Det er så inspirerende med slike fine ildsjeler som står på for å skape arbeidplasser for seg selv, og andre, på steder de er glade i. Som jeg heier på de store opplevelsene på små steder, utenom både allfarvei og allfarvei. Da jeg tok turen, gjestet Skolo, med ett av sine roadshow. En gjeng som virkelig brenner av krutt når de smeller til med mat av de beste råvarer. I slike omgivelser ble det uforglemmelige sommerkvelder. Sveip i vei:) Reportasjen som har vært på trykk i kan leses her: https://www.klikk.no/bolig/oppussing/den-gamle-skolen-skulle-rives-om-to-uker-da-fikk-remi-og-ingrid-en-id-7195863

02/11/2023

Slike steder. Som ytterst på Veiholmen, ytterst utenfor Smøla, på randen av den usynlige grensen mellom Møre og Trøndelag. I nyeste kan du bli med hit, som jeg kom etter en eventyrlig reise over en vei som er trukket mellom holmer og skjær rett ut i havet, med villhavet stedvis på begge sider av veien. Oppholdet på Veiholmen gjorde inntrykk, møtene med folk var en viktig del av det. Her vi i Olsennaustet, som er bygget av materialer fra en gammel låve. Hytta har blitt til et sjarmerende spisested. Prosjekt hytte ballet litt på seg for søstrene Hilde og Line fra Grimstad. Og bra er det! Spesielt når det er meldt mye vær kan jeg lengte tilbake til Veiholmen. Når himmel og hav står i kok over lavmælte Veiholmen som så vidt stikker opp av havet, er det herlig å være der ute. Tenk at slike steder finnes!

29/10/2023

Ei snill stund. Som det har vært mange av i Vauldalskoia. Etter ankomst med hest og slede. Å sitte foran bålet her inne tar en med på en sterk indre reise, og bringer en nær dem man er med. Tid og sted opphører, tilstedeværelsen vekkes. Kaffen smaker som best her, kokt på bålet i

29/10/2023

Skottgården er slikt et herlig sted. Her kan du være heldig å få ly for natten i historisk sus, og dus. Stedets historie oppleves som best når den fortelles over et smakelig måltid i husets spisesal. Tenk, her har reisende fått losji siden 1600-tallet. Noen steder er så gode å være i at man helst vil holde de hemmelige, og tett inntil seg. Slik er det med Skottgården, og folket der. Så har det likevel blitt noen skildringer her. Som for Takknemlig er jeg, for at slike unike steder finnes. Alt har med menneskene som for så mye av seg selv og av sine liv for å ta vare på tradisjoner og folk. Enkelt er det ikke, men så givende selv om det blir mange og lange dager både på og i for storfamilien. Jo, Skottgården og Vauldalen er blant mine absolutte hjertesteder.

20/04/2023

Fra hytta si i Skrova har Hilde og Terje litt av et utsyn mot det sagnomsuste fjellet Vågakallen. Vi er i Lofoten, i et vitalt fiskevær og et koselig lite lokalsamfunn med mange ildsjeler. Skrova var for Hilde noe mystisk, øya ble hun som barn kjent med gjennom sin fars fortellinger. Han var hvalfanger og reiste ofte over det heftige havstykket som Vestfjorden er, fra Værøy til Skrova, som ligger en liten ferjetur unna Svolvær. I nyeste akkurat nå: Nr 4, 2023.

18/04/2023

Stor stas med bryllup utti Vauldalen! Helgen har vært et litt eventyr, med bruden Oda Mari som red til kirken. Ut av Brekken kirke spilte en spellemann med fele henne og Vegard ut. Helgen har vært et lite eventyr, med store og gode smil, samt mye hjertevarme. Her er vi utenfor historiske . Til lykke med hvetebrødsdagene, Oda Mari og Vegard. Like mye som dagene med havre i.

28/02/2023

Høstsola denne morgenkvisten skinner på de umalte tømmerveggene i Gammelstua hvor han Inge vokste opp. Han fikk oppleve at barndomshjemmet ble tatt ned og bygget opp igjen etter at det sto øde i mange år. Da jeg våknet opp her, på den gamle fjellgården i Harvassdalen, lå rimfrosten over marken den svalt kjølige høstmorgenen. Her når bruset fra elven Susna nedenfor Eldsmo inn til tunet mellom gamle bygninger. I 2002 overtok Marianne Myrnes Steinrud og Per Einar Steinrud stedet som fritidsbolig. Mens han Inge ble boende på kår på gården hvor han levde nesten hele sitt liv, frem til like før han døde i 2011. Mer om hvordan denne fjellgården med historisk sus er tatt vare på, kan du, om du vil, lese her: https://www.klikk.no/bolig/hytteliv/marianne-og-per-einar-har-gitt-nytt-liv-til-den-100-ar-gamle-fjellgarden-7214103

28/02/2023

24/12/2022

Uta blankt, inni krankt.

Likevel ble det en fin julefeiring på Østre Kvem. Gården som bare sto, uten folk og varme, i hele 60 år, fikk i 2019 en ny fremtid med Ingvald og Malene. Gården er for dem et livsprosjekt. Underveis i den storstilte renoveringen, tok de seg tid til å lage til julestemning . I den originale, store vedovnen på kjøkkenet ble ribba stekt og passet over tid. Veden lå klar for å holde ovnen varm. Ville ribba bli sprø? Å joda, det ga ekko i finstua da alle spiste den sprøeste svor med andakt. Og så saftig den ble!

Juletreet, det er som det skal være, for man bruker jo ikke god skog som blir bra tømmer. Enkelt pyntet, med levende lys, l i 1800-tallsstil. Ingvald og Malene har begge en iboende kjærlighet for det gamle og er lidenskapelige opptatt av bygningsvern.

Og som jeg gleder meg til å lage en ny reportasje fra Østre Kvem om noen år.

Reportasjen om sto på trykk i nr 12, 2020

Gledelig jul, rundt forbi. Ønsker dere alle snille stunder 💫

17/11/2022

I nyeste kan du bli med til Skurdalsstølane. Så fint det er å se at slitne og ødelagte bondeskap kan bli til en snerten kjøkkeninnredning. For flere av delene til de sjarmerende skapene kunne fint brukes med litt tilpasning og supplering av nyere deler. Liker dette prinsippet noe innmari. Tusen takk for at jeg fikk ta turen til deg, :)