01/01/2025
ALT HAR SIN TID
Da min gode venn Mona fylte 40 noen år før meg, sa hun: Når du fyller førr, må du ta noen grep, ellers dævver du! Ingen får sagt det som Mona. Sannheten kommer alltid rett fra levra, med en tur innom hjertet først.
Det har vært en lang prosess med mange følelser, men nå når jeg sitter og skriver dette, kjenner jeg bare på lettelse og en ny frihet. I dag har jeg min første dag som pensjonert fotograf, snart 44.
I oktober lå jeg i fosterstilling på sofaen og gråt av Ingvild og Monas samtale i podcasten Sustainable Photography. Det var den dagen beslutningen landet 100% i meg. Episoden er gull verdt å høre også for deg som ikke er fotograf: https://open.spotify.com/episode/0lla0f5SA8emoqfZd1RcQj?si=-nM6IZDKTb27E7oBGCEewA
De siste 15 årene har vært et eventyr! Med kameraet som kompass har jeg besøkt steder jeg ellers aldri ville besøkt. Jeg har møtt mennesker jeg ellers aldri hadde møtt. Jeg har fått venner som vil være med resten av livet.
Men det er en tid for alt.
TUSEN TAKK til alle som har vist meg tilliten og sluppet meg tett på livet. Det har forandret meg som menneske. I dag varmer det skikkelig godt på innsiden å vite at minner vi har skapt sammen henger rundt på hundrevis av vegger. Det varmer også å vite at et fotografi er evig og får større verdi ettersom tiden går.
Om du vil dele et minne vi har sammen i kommentarfeltet, blir jeg veldig glad!
Varm klem til alle fra G**o (som førsøkte på et slengkyss med nysnøen i dag)❤️
