11/09/2026
For noen måneder siden sa jeg opp fastjobben min.
Nå har jeg vært frilanser på fulltid i ca. to uker. For fire år siden hadde jeg nok ikke trodd på deg hvis du sa at jeg skulle ende opp som frilanser. Jeg fikk høre at «du kommer sikkert til å jobbe for deg selv en dag», men jeg trodde aldri helt på det. Jeg ville ha stabilitet, fast lønn og vite hvordan neste måned kom til å se ut.
Så det var heller ikke en selvfølge for meg å si opp. Det begynte ganske gradvis. Jeg kjente mer og mer på at jeg hadde lyst til å bruke tiden og energien min på å bygge noe eget, og det første jeg gjorde var å sette meg ned med økonomien.
Hva trenger jeg privat hver måned? Hva koster det å drive firmaet? Hvor mye må jeg sette av til skatt? Og hvor mye må jeg faktisk fakturere for at dette skal kunne gå rundt?
Da jeg hadde et konkret tall, begynte jeg å prøve å bevise for meg selv at jeg kunne nå det.
Jeg tok kontakt med nettverket mitt og fortalte at jeg fikk mer kapasitet til oppdrag fremover.
Det var ikke helt sant, haha.
Jeg jobbet fortsatt fulltid og hadde egentlig ikke mer kapasitet. Men hvis jeg ventet til etter at jeg hadde sagt opp med å finne kunder, ville jeg også startet frilanslivet med en tom kalender.
Så da kjørte jeg på uansett!
Og det kom oppdrag. Noen små, noen mye større enn jeg følte meg klar for. Jeg landet jobber langt frem i tid og tenkte stort sett «det får jeg bare løse når den tid kommer». Jeg fikk også på plass et fast samarbeid hver måned, og plutselig begynte regnestykket å føles litt mindre skummelt.
I mai sa jeg til slutt opp. Lenge før det jeg egentlig hadde sett for meg.
Gjennom sommeren føltes det tidvis som jeg jobbet 200%. Fast jobb, frilans, shoots, redigering, mailer og planlegging, samtidig som kalenderen etter siste arbeidsdag begynte å fylle seg opp.
Og starten på frilanslivet ble ikke rolig. Jeg sluttet i jobben, flyttet til en ny leilighet samtidig som jeg reiste rundt i landet for å jobbe på festivaler.
Nå har det gått ca. to uker. Jeg har begynt å lande litt hjemme, og kan endelig si at jeg er ordentlig i gang.
Tallet jeg satte som minimum for hva jeg måtte fakturere hver måned ser jeg allerede ut til å mer enn doble i september. Det er selvfølgelig ikke det samme som penger rett i lomma, det skal først og fremst gå til både skatt, utgifter og drift, men for meg føles det fremdeles ganske stort.
Jeg var jo livredd for å si opp.
Og jeg er egentlig fortsatt ganske redd. Jeg vet jo at ikke alle måneder kommer til å se sånn ut, og at kalenderen sikkert kommer til å være både full og tom til tider.
Men det er nok også litt av grunnen til at jeg ville gjøre dette. Når det blir roligere, har jeg tid til å lage egne ting, teste ideer, utvikle meg og vise mer av det jeg kan.
Og det kan være nettopp de tingene som fører til neste jobb.
September er allerede ganske sprengt, og det er egentlig et veldig fint problem å ha, haha. Men jeg har plass til mer fremover, så hvis du eller noen du kjenner trenger foto, film, innhold eller hjelp med sosiale medier, er det veldig hyggelig om du tenker på meg 🫶🏼
