Geir Daasvatn Foto

Ring Veibeskrivelse Nettsted Kontakt bedriften

Geir Daasvatn Foto Eg er hobbyfotograf, med interesse for landskapsfotografering, kulturminne og mykje meir.

I juni 2024 fekk slepebåten "Padda" sin nye heim langs Riksveg 41 ved ved Herefossfjorden. Birkenes Historielag med elds...
16/11/2026

I juni 2024 fekk slepebåten "Padda" sin nye heim langs Riksveg 41 ved ved Herefossfjorden. Birkenes Historielag med eldsjelen Kristen Rosåsen i spissen for eit stort lag hadde fullført tømmerflotingsprosjektet "Fra hei til hav". Det var stor fest ved det nye og veldig flotte "museumsbygget" like ved riksvegen i Søre Herefoss. Arne Løland fekk sin velfortente hyllest etter å ha teke vare på Padda i 45 år! Jan Reidar Vågsdalen skreiv ein fin artikkel om opninga i Birkenesavisa: https://bavisa.no/2024/slepebaten-padda-sin-siste-kvileplass-hoytidelig-apnet/
Eg er ikkje så inne i den svære tømmerflotingsverksemda i Tovdalsvassdraget. Men eg er glad i å fotografere gamle kulturminne 😃 Her er nokre glimt frå det fenomenalt fine "Paddemuseet"!

Tovdalselva var ei stor flotingselv for tømmer i "gamle dagar".  Tømmeret skulle fram til tømmerhandlarane ute ved kyste...
15/11/2026

Tovdalselva var ei stor flotingselv for tømmer i "gamle dagar". Tømmeret skulle fram til tømmerhandlarane ute ved kysten. Verksemda går iallfall tilbake til 1500-talet og blei ikkje avslutta for godt før rundt 1980. Det blei også flota mykje tømmer ned sidevassdraget Uldalsåna. Uldalsåna kjem ned i Herefossfjorden via Hanefossen. Det må ha vore ein mektig foss i si tid. Men frå 1961 er han "temma" av Hanefossdammen og Hanefoss kraftverk på Herefoss. Før den tid blei det gjort mykje arbeid for å få tømmeret greit gjennom Hanefossen og ned i Herefossfjorden. Hanefossen og Herefossen like ved, i sjølve Tovdalselva, var dei to mest uryddige og vanskelege fossefalla i heile vassdraget, skriv Hans Herefoss i bygdesoga. Eitt av tiltaka i Hanefossen var å bygge ein massiv og lang flotingsskjerm på vestsida av og ganske langt nede i fossen, nedanfor der vegbrua er nå. Muren har begynt å rase litt ut heilt nedst. Men elles er han eit imponerande syn.
Nettsida til Birkenes Bygdemuseum er eit greit startpunkt om du raskt vil finne ut noko meir om tømmerflotinga i Tovdalsvassdraget:
https://www.birkenesbygdemuseum.no/tommerfloting-i-tovdalsvassdraget-2/

Den kjende Terland klopp i Gyadalen i Eigersund kommune i Rogaland – den lengste og best bevarte steinhellebrua i Norden...
03/11/2026

Den kjende Terland klopp i Gyadalen i Eigersund kommune i Rogaland – den lengste og best bevarte steinhellebrua i Norden. Brua er heile 60 m lang og har 21 lysopningar. På skilt på staden har eg lese at den første kloppa her truleg blei bygd tidleg på 1800-talet, men at ho blei utbetra fleire gonger seinare. Det var trafikk på brua heilt til 1977. Ho blei restaurert av Statens vegvesen med stønad frå Riksantikvaren i 1986. I 2008 blei brua freda.

Åseral er ein stor kraftkommune i dag. Men starten på eventyret tidleg på 1900-talet var ikkje så veldig svær :)
29/10/2026

Åseral er ein stor kraftkommune i dag. Men starten på eventyret tidleg på 1900-talet var ikkje så veldig svær :)

Kirkebygdens elektriske Anlæg var eit kraftverk i Monn i Rjukanliæ, ein kilometers veg nord for Kyrkjebygd.

I den svære Gjevdefossen øvst i Gjøvdal er det mange spor etter tømmerflotinga. Her er restar etter ein samanrasa tømmer...
27/10/2026

I den svære Gjevdefossen øvst i Gjøvdal er det mange spor etter tømmerflotinga. Her er restar etter ein samanrasa tømmerkisteskjerm, boltar i fjell som truleg har halde på plass ein tømmerkisteskjerm som for lengst er borte vekk, ein "moderne" sementmur som då truleg har erstatta den eldre skjermen på same staden og eit par nøye oppmurte skjermar med tilhogde stein. Det ligg også nokre trerestar rundt ikring som kan tyde på at det har vore endå fleir skjermar. Eg veit ikkje når tømmerflotinga i Gjøv tok til. Men kanskje frå 1600-talet og iallfall frå 1700-talet. Tømmeret skulle heile vegen fram til tømmerhandlarane ute ved kysten. I boka "Arendalsvassdraget. Et vassdrag i samfunnets tjeneste" av Andreas Vevstad er det mykje stoff om tømmerflotinga og herunder om flotinga i Gjøvdal. Flotinga i Gjøv tok slutt då Jørundland kraftverk blei bygd rundt1970. For meg som er temmeleg uvitande om historia frå før er boka spennande lesing 😃

Etter det kraftige regnvêret dei siste par dagane har vassføringa i mange av elvane og bekkane rundtforbi på Agder auka ...
25/10/2026

Etter det kraftige regnvêret dei siste par dagane har vassføringa i mange av elvane og bekkane rundtforbi på Agder auka godt på. Her ser me Nomelandsdammen i Otra, som ligg ved kommunegrensa mellom Vennesla og Iveland. Nomeland kraftverk ligg like ved, på Iveland-sida av elva, utanfor høgre biletkant.

På "road-tripen" min til Gjøvdal for litt sidan kom eg forbi veldig mange spennande stader! Eit stykke nedanfor Nesvassd...
24/10/2026

På "road-tripen" min til Gjøvdal for litt sidan kom eg forbi veldig mange spennande stader! Eit stykke nedanfor Nesvassdammen, og like oppforbi Vindilhytta, ligg den tidlegare husmannsplassen Lønnegrav. Her var husmannsplass tidleg. Men det er ukjent kven som budde her før 1836. Frå 1836 til 1850 var husmannen Kjetil Olvesson Lønnegròv (Kittel Alfsen Lønnegrav). Kona hans heitte Gro Aslaksdotter (f. Århus 1799, d. 1901). Kan ho ha blitt så gamal? Uansett – i 1850 flytta dei til ein husmannsplass som fekk same namnet og som låg i Kilegrend i Fyresdal. Etter 1850 veit ein ikkje om at nokon har budd her. Desse opplysningane står i Gjøvdalsboka, s. 31 og på Kulturminnesok.no.

Det var veldig spesielt å sjå det enorme arbeidet som var gjort her med å samle steinen i sirleg opplødde røyser og ikkje i haugar slik det vel er meir vanleg rundt om. Hustufta med kjellar er eg mest sikker på at eg fann og truleg uthustufta òg. Eg sluttar aldri å bli imponert over det husmannsfolka fekk til under små kår og med veldig enkle middel. For dei aller, aller fleste var det nok eit svært strevsamt liv. Men eg håpar at dei ein gong innimellom, kanskje i solnedgangen laurdag kveld og når kviledagen venta, kunne kjenne seg litt stolte over seg sjølve og innsatsen dei la ned for å skape eit tilvære for familien.

Elva Gjøv renn som me veit gjennom Gjøvdal og ut i Nidelva like oppforbi Åmli. Elva var i fleire hundre år ei viktig flo...
23/10/2026

Elva Gjøv renn som me veit gjennom Gjøvdal og ut i Nidelva like oppforbi Åmli. Elva var i fleire hundre år ei viktig flotingselv for å få tømmeret fram til tømmerhandlarane ute ved kysten. Det er ei spennande historie som eg kjenner alt for lite til og ikkje går meir inn på her.

Men i Gjøv blei det gjort mange ulike tiltak for å lette flotinga. Eitt av dei største anlegga eg har sett er alle flotingsskjermane i Asklandsfossane. Her ligg det på rad og rekke, på begge sider av elva, heile åtte murar. Nokre er berre korte og enkle. Den minste er visst berre ni meter lang og grovt stabla opp. Men så er det ein veldig imponerande mur på vestsida som svingar seg 250 meter nedover langs elvebreidda. Det er utruleg det steinarbeidet som blei utført med temmeleg enkle midlar før i tida. Eg forstår det slik at skjermane her er bygde på litt ulike tider. Men på ein av dei er årstalet "1874" rissa inn.

Det var veldig interessant å gå langs elva her og studere murane litt nærare. Nå har eg alt "abstinensar" og lurer på om eg kan rekke ein tur til oppover i Gjøvdal før snøen kjem. Eg ser på kartet at det er mange fleire murar som eg ikkje rakk å sjå på no 🤠

Fredeleg kveldsstund ved kyrkja i Gjøvdal 20. oktober. Kyrkja ligg på Askland. Ho er ei langkyrkje i tre med ca. 200 pla...
21/10/2026

Fredeleg kveldsstund ved kyrkja i Gjøvdal 20. oktober. Kyrkja ligg på Askland. Ho er ei langkyrkje i tre med ca. 200 plassar og er bygd i 1803. Ho blei restaurert i 1880-åra, og fekk nytt tårn i 1897.

Det stod opphaveleg ei stavkyrkje på staden, som var bygd på 1100-1200-talet. Kanskje rundt 1155. Ho blei rive våren 1803, før kyrkja som står der i dag blei oppført.

Kjelder: Wikipedia/Setesdalswiki/Norges bebyggelse

Den svære Degdammen ved Valevatn like vest for Kvæven i Øvre Sirdal. Dammen er den største av i alt seks dammar som ligg...
15/10/2026

Den svære Degdammen ved Valevatn like vest for Kvæven i Øvre Sirdal. Dammen er den største av i alt seks dammar som ligg nær kvarandre og demmer opp Valevatn til eit stort vassmagasin saman med Gravvatn og Flothølen. Største høgda er 92 m. Kronelengda er 390 m. Breidda i botnen er 290 m. Innfylte masser: 2,9 m3. Dammen blei bygd i 1968–1971. Vatnet går i tunnel ned til Tjørhom kraftverk og etter det igjen til Tonstad kraftverk og til sist Åna-Sira kraftverk. Sira-Kvina Kraftselskap eig damanlegga ved Valevatn.

Det går veg inn til Degdammen frå Kvæven. Det er ein bomveg. Men det er bare rundt 1,5–2 km å sykle eller gå. Å kome opp til toppen av den spektakulære dammen var difor "peanuts" sett i forhold til den veldig lange og tunge sykkelturen frå Ådneram opp til Svartevatn og Svartevassdammen 😁

Adresse

Bevervegen 12 B
Hornnes
4737

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Geir Daasvatn Foto legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Geir Daasvatn Foto:

Snarveier

Del

Kategori

Fotografiske Tjenester i nærheten