24/05/2026
Det kjem ein del spørsmål om kalkkretsløpet og kva som skjer når brente skjell blir blanda med varmt vatn. Her er forklaringa:
Når du brenn østersskjell skjer det eigentleg ei kjemisk omforming av kalken i skjelet. Østersskjel består hovudsakleg av kalsiumkarbonat:
Når skjella blir varma opp til ca. 850–900 °C i kalkomnen, driv du ut karbondioksid (CO₂). Då skjer kalcinering:
Resultatet er:
CaO = brent kalk / uleska kalk / quicklime
CO₂ = karbondioksid som går ut i lufta
Det brende skjellmaterialet blir då svært reaktivt. Når du tilset vatn skjer lesking:
Det skjer fleire ting samtidig:
CaO (kalsiumoksid) reagerer kraftig med vatn
Vatnet blir kjemisk bunde.
Det dannast:
Ca(OH)₂ = kalsiumhydroksid = leska kalk/kalkhydrat
Reaksjonen utviklar mykje varme (eksoterm reaksjon)
Difor kan temperaturen bli svært høg — ofte 150–300 °C ved hotmix-lesking slik vi arbeider med i østerskalkprosjektet. Når du brukar kokande vatn får du ein svært rask og aggressiv reaksjon.
Det interessante med østersskjel er at dei har:
svært rein kalk tynn struktur og stor overflate.
Dermed reagerer dei ofte raskare og meir intenst enn mykje steinkalk. Når kalken seinare kjem på veggen som puss eller kalkmaling, byrjar han sakte å ta opp CO₂ frå lufta igjen. Ved full karbonatisering på veggen tek han tilbake all CO₂ som slspp ut under brenning. Den kalka vegge fungerer då som karbonlager. Då går materialet tilbake mot kalsiumkarbonat:
Det er dette som kallast karbonatisering.
Sagt på ein annan måte:
Østersskjel → brent kalk
Brent kalk → leska kalk
Leska kalk → stein igjen
Vi har altså eit sirkulært kalkkretsløp der materialet går frå biologisk skjell til reaktiv kalk
tilbake til mineralsk kalksteinliknande struktur i muren. (delvis bruk av KI)